Barnelatter kurrerer gruff

Denne uka har jeg tenkt veldig mye på det å ha tid til seg selv,
og jeg har vel konkludert med at det ikke blir mye av det
så lenge guttene mine er små.
Noen ganger så savner jeg pusterom helt desperat,
og skjønner ikke helt hvordan jeg skal finne nok luft å puste i.
Har så lyst til å sette meg ned og lese, eller lage noe, eller bare være meg.
Har så lyst til å være unyttig,
en kveld der jeg ikke behøver å gjøre noen verdens ting,
bare noen timer eller dager kanskje....
.
Trillende barnelatter fyller plutselig rommet,
og en liten gutt kommer inn på kjøkkenet mitt med et stort smil rundt munnen.
Da blir plutselig alle disse egoistiske og suttrende tankene som blåst bort.

Gutten:"mamma, Julian er ikke her, jeg er en rockestjerne!"
Mammaen:"Hva heter du da rockestjerne?"
Gutten:"Jeg heter......mmmm
(ser seg rundt i rommet på leting etter inspirasjon,
 da øynene faller på et bilde av en hjort og en buske og litt flere dyr, og utbryter stolt:)
HjorteBusk, jeg heter Hjortebusk, og jeg kommer fra Lønsberg"
"Nå skal jeg reise på rockekonsert, hade da!!"
Gutten vinker og går ut av kjøkkenet med gitaren sin over skulderen.

Ah, deilig er det, at man har en så fantastisk liten gutt med så mye fantasi!
En liten gutt som kan dikte opp konserter og reiser og kjempekule venner,
en liten gutt som bruker det han har hørt og blitt lest og lager sitt eget lite univers i en liten time på gutterommet.
En liten gutt som også forteller mammaen at:
 "det er på lissom bare, forstår du, de finnes ikke på ordentlig."

Noen liker kanskje musikken til Vidar Busk,
 men jeg har min egen lille Hjorte Busk her hjemme,
og er veldig stolt av det!

Og jeg tenker, nei, det blir ikke så mye tid igjen til å sulle bort
 når man er mamma, men det er så verdt det!
Plutselig en dag så er det viktigere å være sammen med venner.
 enn å komme hjem til middag.
Plutselig en dag så har jeg mer enn nok med tid til meg selv,
og da kommer jeg til å savne denne tiden.

Klart man får tid til å se en god film innomellom, og lese en god bok,
men ikke så mye som før, og ikke så mye som man kommer til å gjøre etterhvert.
Men der finnes en tid for alt,
det står der i den store kloke boken,
og det tror jeg på.

Da er det viktig å nyte den tiden man har nå, kose seg med alle de gode øyeblikkene, og legge merke til alt det disse små fantastiske menneskene finner på.
Som i dag, da min lille helt gav meg et fantastisk komplemang:
"du lukter nydelig, mamma"

Lykke, ren lykke:)

Tenker at man kan lære mye av disse små også;
 gleden over de små ting,
friheten til å fantasere,
  muligheten til å si akkurat det en tenker på,
og å kunne leke seg gjennom dagen!

Klart man har det travelt,
men det gjelder å velge hva man bruker tiden sin på,
så får man tid til det viktigste.

Og jammen fikk jeg ikke tid til å blogge litt også:)
      Ha en flott dag!

                                                Mamma Beth

Meninger om mangt

I dag fikk jeg noe å tenke på,
jeg overhørte deler av en samtale mellom en mann som solgte "=Oslo" ,
og en dame som kjøpte bladet.
Det var litt sukking og klaging over at ting var sånn som de var,
og jeg tenkte medfølende at det er jammen ikke alle som har det like greit.
Skjønte fort at det var penger,
eller fraværet av penger som var problemet,
og tenkte at den utfordringen er det veldig mange som har,
 i større eller mindre grad.

Jeg kom trillende forbi med minstemann i barnevogn,
og må innrømme at jeg kvakk litt da mannen plutselig utbasunerte:
" ja, så har vi disse som bare produserer unger for å få kontantstøtte"!
He he, først gliste jeg litt, men så ble jeg litt oppgitt over komentaren,
og så tenkte jeg at dette er nok et bevis på at vi mennesker
kun ser ting ut fra vårt eget perspektiv.
Klart jeg unner denne mannen mer støtte fra staten,
og klart jeg ikke begynte å diskutere med han......
men ærlig talt, produsere unger for kontantstøtte??
He he, man blir så vist ikke rik av å produsere unger,
og hvem har egentlig råd til å motta kontantstøtten?
Du skulle bare vist det du kjære menneske,
at det nesten er umulig å overleve med kontantstøtten i dag,
man må nok ut i arbeidslivet og tjene penger til mat og husly,
vi småbarnsforeldre som alle andre.

Og nå midt i valgkampen,
så er det mange slike temaer som kommer opp,
temaer med mange synspunkter,
alt etter hvem som omtaler dem.

Det er mye vi skal ha en mening om,
og det er jammen mye jeg har en mening om!
Men må innrømme at energien til å mene så sterkt,
er ganske så fraværende.
Er det lov å ikke engasjere seg så mye i dette årets valgkamp?

Det er så mange som mener så mye om så masse,
og så diskuterer man,
og så kommer man sjelden frem til noe produktivt...

Tenker jeg iallefall skal stemme, skal du?

Tålmodighet er en dyd

Det er nå engang slik at hverdagens små utfordringer finnes,
og da har jeg tenkt mye på tålmodighet i det siste.
Alt fra kassakøen på Rema til treåringen som bare ikke vil,
er små utfordringer som krever litt av deg.
Og jeg har erfart at hva jeg tenker om situasjonen,
påvirker veldig hvordan jeg har det.
Leste akkurat første bok om trollet Tambar(barnebok),
han fikk beskjed av mora si at han skulle tenke på
små, søte kattunger hver gang han ble sint.
Og vet du, det hjelper! 
Ikke akkurat å tenke på små, søte kattunger,
men å tenke på noe godt,
eller å prøve å finne noe positivt med situasjonen,
det hjelper.
Det hjelper på dagsformen og humøret,
og det skal så lite til for å få det litt bedre hver dag!
Tenk lyse tanker,
da blir dagene også lysere.

Good luck! ;)