Spennende dager!!

Jeg ble vist voksen...
Gift...
To nydelige gutter...
To Volvoer i innkjørselen...

og et stk hus langt ute på landet!

Så nå pakker jeg ned alt vi eier og har i esker og kofferter, i vesker og poser.
Kaster så mye som jeg har samvittighet til, og gjør klar en diger sekk som UFF kan få.

Hva med alle de ting og tang som jeg ikke trenger lenger?
(eller for å være ærlig: er lei av...)

Huset mitt ( eh...vårt) skal ikke fylles med gammelt ræl, det er iallefall planen, og dette er jo en gylden mulighet til å virkelig få rydda litt opp i kriker og kroker.

Jeg har ikke samlemani altså, men lurer litt på om jeg kanskje har litt problemer i de baner alikevel..
Blir stadig litt overaska over at jeg virkelig tok vare på enkelte ting som jeg finner i skap og skuffer, det må da finnes en kur for folk som meg?!

Jeg er en samler, men heldigvis så klarer jeg å se at nok er nok....iallefall til en viss grad.
Jeg har nå i kveld kasta halvparten av konfirmasjonstelegrammene mine, men brylupstelegrammene er det ingen som får røre;)

Må si at jeg gleder meg vilt til å få litt bedre plass å boltre meg på, og er ikke det minste misunnelig på venninna mi som akkurat også har kjøpt seg et dobbelt så stort hus som meg.....
he he, jeg slipper iallefall å vaske så mye;)

Ha en nydelig uke folkens!!

Belisabeth smiler og pakker eske nr 21 !

Hvor ble tida av?

Sist jeg blogga, skrev jeg om å ha tid til seg selv innimellom alt hverdagslivets mas og jag. Tror nesten at det var en slags hilsen til meg selv om å ikke fortvile selv om dagene går fort, og jeg ikke får tid til det jeg har lyst til.
Nesten som om jeg skjønte at det ikke kom til å bli tid til noe blogging.
Plutselig er det februar, og det ble mange måneder uten gitt:)

Jeg begynte å jobbe igjen 50% i november, etter bare et halvt år hjemme med lillegutt.
Det har gått bra, absolutt, men jeg må innrømme at jeg er innmari sliten i kroppen!
Det har vært hardt, og jeg har må være knallhard på prioriteringene mine.
Og det eneste jeg drømmer om nå, er en hel natts søvn!!

Og så må jeg bare få nevne at jeg har tenkt i mitt stille sinn,
at Lysbakken ikke har peiling,
når han nå vil ta enda mer av mammapermen for å gi til pappa....
Sikkert greit det for de som har babyer som drikker av flaske og kan ta til seg næring fra noe annet enn en pupp.

Men min lille, som snart er 9 mnd, han brekker seg av alt han får i munnen, og tillater bare mammaen som næringskilde. Når jeg da er på jobb på dagtid, ja, så blir det selvfølgelig spising om natten.
Og da Lysbakken, hva i all hverden skal arbeidsgiverene gjøre når det kommer sovende mødre på jobb, og jobber like effektivt som en flue....
Ja, vi har lengre mammaperm i norge enn noe annet sted, og det er helt nydelig!!
Jeg sender varme tanker til alle mødre i min situasjon i andre land, håper de har vaskehjelp og kokke i hus;)

Men hvorfor skal du Lysbakken, bestemme hva som er best for den enkelte familie? Tror ikke det er så bra for så mange familier at mammaen går rundt i en tåke,
og jeg har innmari dårlig samvittighet for storebror, som har en mamma som ikke alltid er like konsentrert. Som svarer ja når han spør om han kan spise bare nugatti til middag, som ikke skjønner hvorfor buksa til lillebror ikke passer storebror.....som ikke klarer å huske på ta-med-dag i barnehagen, og som legger posten i kjøleskapet......

Men livet er nydelig, jeg har to fantastisk flotte gutter, og pappaen er en kul kar;)

Storebror: "mamma, jeg er så glad i lillebror, jeg er så glad for at vi fikk han!!
Tror du familien skal få en lillesøster eller no snart?"
Mammaen: "vel, det kan man ikke vite, vi får vente og se hva som skjer med den lille familien vår." (tenker: vel, akkurat nå så skjønner jeg ikke hvordan det er mulig å være mamma tl tre!!!)

Og så har vi kjøpt oss hus, men mer om det en annen gang.
Nå er det sovetid for mamsen og lillegutt, det er jo søndag, og det må nytes!!

Fin søndag folkens!

Barnelatter kurrerer gruff

Denne uka har jeg tenkt veldig mye på det å ha tid til seg selv,
og jeg har vel konkludert med at det ikke blir mye av det
så lenge guttene mine er små.
Noen ganger så savner jeg pusterom helt desperat,
og skjønner ikke helt hvordan jeg skal finne nok luft å puste i.
Har så lyst til å sette meg ned og lese, eller lage noe, eller bare være meg.
Har så lyst til å være unyttig,
en kveld der jeg ikke behøver å gjøre noen verdens ting,
bare noen timer eller dager kanskje....
.
Trillende barnelatter fyller plutselig rommet,
og en liten gutt kommer inn på kjøkkenet mitt med et stort smil rundt munnen.
Da blir plutselig alle disse egoistiske og suttrende tankene som blåst bort.

Gutten:"mamma, Julian er ikke her, jeg er en rockestjerne!"
Mammaen:"Hva heter du da rockestjerne?"
Gutten:"Jeg heter......mmmm
(ser seg rundt i rommet på leting etter inspirasjon,
 da øynene faller på et bilde av en hjort og en buske og litt flere dyr, og utbryter stolt:)
HjorteBusk, jeg heter Hjortebusk, og jeg kommer fra Lønsberg"
"Nå skal jeg reise på rockekonsert, hade da!!"
Gutten vinker og går ut av kjøkkenet med gitaren sin over skulderen.

Ah, deilig er det, at man har en så fantastisk liten gutt med så mye fantasi!
En liten gutt som kan dikte opp konserter og reiser og kjempekule venner,
en liten gutt som bruker det han har hørt og blitt lest og lager sitt eget lite univers i en liten time på gutterommet.
En liten gutt som også forteller mammaen at:
 "det er på lissom bare, forstår du, de finnes ikke på ordentlig."

Noen liker kanskje musikken til Vidar Busk,
 men jeg har min egen lille Hjorte Busk her hjemme,
og er veldig stolt av det!

Og jeg tenker, nei, det blir ikke så mye tid igjen til å sulle bort
 når man er mamma, men det er så verdt det!
Plutselig en dag så er det viktigere å være sammen med venner.
 enn å komme hjem til middag.
Plutselig en dag så har jeg mer enn nok med tid til meg selv,
og da kommer jeg til å savne denne tiden.

Klart man får tid til å se en god film innomellom, og lese en god bok,
men ikke så mye som før, og ikke så mye som man kommer til å gjøre etterhvert.
Men der finnes en tid for alt,
det står der i den store kloke boken,
og det tror jeg på.

Da er det viktig å nyte den tiden man har nå, kose seg med alle de gode øyeblikkene, og legge merke til alt det disse små fantastiske menneskene finner på.
Som i dag, da min lille helt gav meg et fantastisk komplemang:
"du lukter nydelig, mamma"

Lykke, ren lykke:)

Tenker at man kan lære mye av disse små også;
 gleden over de små ting,
friheten til å fantasere,
  muligheten til å si akkurat det en tenker på,
og å kunne leke seg gjennom dagen!

Klart man har det travelt,
men det gjelder å velge hva man bruker tiden sin på,
så får man tid til det viktigste.

Og jammen fikk jeg ikke tid til å blogge litt også:)
      Ha en flott dag!

                                                Mamma Beth

Meninger om mangt

I dag fikk jeg noe å tenke på,
jeg overhørte deler av en samtale mellom en mann som solgte "=Oslo" ,
og en dame som kjøpte bladet.
Det var litt sukking og klaging over at ting var sånn som de var,
og jeg tenkte medfølende at det er jammen ikke alle som har det like greit.
Skjønte fort at det var penger,
eller fraværet av penger som var problemet,
og tenkte at den utfordringen er det veldig mange som har,
 i større eller mindre grad.

Jeg kom trillende forbi med minstemann i barnevogn,
og må innrømme at jeg kvakk litt da mannen plutselig utbasunerte:
" ja, så har vi disse som bare produserer unger for å få kontantstøtte"!
He he, først gliste jeg litt, men så ble jeg litt oppgitt over komentaren,
og så tenkte jeg at dette er nok et bevis på at vi mennesker
kun ser ting ut fra vårt eget perspektiv.
Klart jeg unner denne mannen mer støtte fra staten,
og klart jeg ikke begynte å diskutere med han......
men ærlig talt, produsere unger for kontantstøtte??
He he, man blir så vist ikke rik av å produsere unger,
og hvem har egentlig råd til å motta kontantstøtten?
Du skulle bare vist det du kjære menneske,
at det nesten er umulig å overleve med kontantstøtten i dag,
man må nok ut i arbeidslivet og tjene penger til mat og husly,
vi småbarnsforeldre som alle andre.

Og nå midt i valgkampen,
så er det mange slike temaer som kommer opp,
temaer med mange synspunkter,
alt etter hvem som omtaler dem.

Det er mye vi skal ha en mening om,
og det er jammen mye jeg har en mening om!
Men må innrømme at energien til å mene så sterkt,
er ganske så fraværende.
Er det lov å ikke engasjere seg så mye i dette årets valgkamp?

Det er så mange som mener så mye om så masse,
og så diskuterer man,
og så kommer man sjelden frem til noe produktivt...

Tenker jeg iallefall skal stemme, skal du?

Tålmodighet er en dyd

Det er nå engang slik at hverdagens små utfordringer finnes,
og da har jeg tenkt mye på tålmodighet i det siste.
Alt fra kassakøen på Rema til treåringen som bare ikke vil,
er små utfordringer som krever litt av deg.
Og jeg har erfart at hva jeg tenker om situasjonen,
påvirker veldig hvordan jeg har det.
Leste akkurat første bok om trollet Tambar(barnebok),
han fikk beskjed av mora si at han skulle tenke på
små, søte kattunger hver gang han ble sint.
Og vet du, det hjelper! 
Ikke akkurat å tenke på små, søte kattunger,
men å tenke på noe godt,
eller å prøve å finne noe positivt med situasjonen,
det hjelper.
Det hjelper på dagsformen og humøret,
og det skal så lite til for å få det litt bedre hver dag!
Tenk lyse tanker,
da blir dagene også lysere.

Good luck! ;)

Drømmer......

Min barndoms utsikt fra stuevinduet fremkaller mange gode minner,
med denne fantastiske utsikten for øyet har jeg drømt mange gode drømmer!

Jeg har alltid vært en drømmer, mer før enn nå kanskje,
men det har med tidsbruk å gjøre:)
Før familietilværelsen kunne jeg sitte i timesvis og bare la tankene fly, og den følelsen er bare helt fantastisk.
En frihetsfølelse bedre enn noen....

Nå for tiden er det alltid noe som skal tenkes på,
huskes på og kanskje planlegges til neste dag,
og da brukes ikke pausene i dagene til drømerier mer.

Men jeg kjenner at det kunne ha gjort godt,
å drømme litt mer.
Ikke nødvendigvis store urealistiske drømmer,
men tanker om hvordan dagene fremover vil bli.

Man har godt av å la tankene fly,
fylle hodet med gode ting,
og legge bort jobb og andre ting som stresser.

Det er dagens oppfordring til deg,
tillat deg å drømme litt,
vær 14 år igjen,
kjenn at livet er enkelt igjen.....

Ah, hvilken lykke!!

Don't run faster
than your gardian angel can fly....

Tanker en augustdag!

Deilig var det,
å nyte en augustdag sammen med to gode venninner.
Når de i tillegg hadde hver sin vogn med,
ble det ekstra stas å trille langs elva og lande på kafetrappa etter en liten halvtime.
Så heldig man er som har gode venner,
venner man kan prate om både godt og vondt med.
Venner som kjenner en, og som vet hva det vil si å oppleve dagene med en del mindre søvn enn man vanligvis gjør.
For det er ikke til å komme bort fra 
at det krever endel av deg,
når man er så heldig å ha små mennesker i huset.
Små søte og nydelige mennesker som smelter hjertet ditt med kun et lite smil,
men som også sørger for at du aldri sover mer enn tre timer i strekk.
Utrolig hva man kan klare bare man må!
Dagene de nytes uansett!
Vi var veldig enige om at det var viktig å nyte tida,
nå som alltid egentlig, 
men spesielt nå siden disse små menneskene våre bare vokser og vokser.
Plutselig er ikke mammafanget den viktigste plassen i livet lengre.



Og jeg tenker,
at det er en klisje selvfølgelig,
men en veldig sann en,
at man må nyte dagene, for de kommer aldri igjen.



Hver eneste lille dag er en gave,
og det er viktig hva man fyller den med!
Det er så lett å bare glede seg til helga,
til ferien, eller til neste år......
Og så glemmer man å få med seg det viktigste,
nemmelig dagene sine!



Leste for en stund siden en artikkel om "Mindfullness", 
om å være tilstedet i øyeblikket,
om å legge merke til lukt og følelse i alt du gjør.
Om å ikke alltid være et skritt foran deg selv, 
men å oppleve det du faktisk opplever akkurat nå.



Viktig tenker jeg,
ta deg tid til å leve,
midt opp i alt du gjør!

Mot nordavinden

Ville bare fortelle at dette var en deilig bok,

 deilig fordi den var litt uventet,

 og deilig fordi den var så lett å lese.

Men må innrømme at den fløy i veggen etter siste side,

bare fordi jeg ikke likte slutten.

Jeg er helt avhengig av gode avsluttninger,

og her fikk jeg ikke den jeg forventa. Kanskje akkurat derfor boka er så god?

Heldigvis fant jeg ut dagen etterpå at det ville komme en bok nr to,

 og jeg må si at jeg koser meg veldig med å lese den også.

Har du lyst å lese en litt enkel bok, på samme tid som den rommer en hel del underfundigheter og litt visdom, så anbefaler jeg denne!

Og da må du jo også lese"Den syvende bølgen"

God lesing!!

å starte noe nytt

En fersk blogger melder sin ankomst inn i bloggverden, og jeg gleder meg virkelig til dette nye. Det er mye som er nytt for tiden, og mye som skal begynne på nytt igjen for min del. Det føles nesten som om det er 1 januar, forskjellen er bare at dette ikke er noen tomme nyttårs forsetter.

Bloggingen er ny, og dette har jeg gledet meg til! Blir godt å få satt meg ned innimellom og bare skrive litt, så får vi se hva skrivekløen resulterer i.

Etter noen litt dvaske år, og noen barselkilo som har satt seg godt på kroppen, tenker jeg å komme meg litt mer ut på tur, og få igang treninga. Kjenner virkelig at det kunne vært godt med en kropp med litt mer energi, så jeg satser på å, om ikke nærme meg gamle høyder, så iallfall forbedre både kondisjon og styrke. Gleder meg!

Og så har jeg også tenkt å legge om kostholdet litt, kommer ikke til å klare noen streng diett, men skal prøve å holde meg unna brød og pasta ei stund, og selvfølgelig også sjokolade;)

Nytt av året er også min tilværelse som tobarnsmamma, og jeg må si at jeg har stor respekt for alle tre og firebarnsmammaer!! Det er jammen ikke lett å få tid til alt man har lyst til, og tid til meg selv er det aller minst. Men nå som jeg skal så mye nytt, er også målet mitt å klare å få mer ut av dagene mine, mer til guttene, mannen, og mer tid til meg.
Og jeg kjenner at jeg er klar!!
Så får dagene vise oss resultatet av alt dette nye......

Jeg gleder meg, og det er jo det viktigste, å glede seg over dagene og livet!
Glede gir energi, og med mer energi får man også gjort mer!